|
|
|
En
historie om Snoodle-Doo |
|
05.10.2006 |
 |
Midt i Snoodleberg, hvor
snoodlene bor, står det en stor maskin som ingen vet
hvor kommer fra. Og hver onsdag midt på dagen, så
"popper" det ut en ny Snoodle av maskina.
Vår historie begynner den onsdagen da Snoodle-Doo ble
til.
Med en gang han er født, begynner han å stille seg
spørsmål rundt hensikten med at han er til. Snoodle-Doo
merker straks at han har på seg en sekk, og åpner den
for å finne ut mer.
I sekken finner Snoodle-Doo en fløyte, malesaker og et
par vinger. Med stor frimodighet begynner vår venn å
bruke disse tingene, for å se om han er flink til det.
Han starter med å prøve vingene sine. Han kommer ikke
særlig langt første flygeturen, og straks er han
omringet av noen andre snoodler som ler av forsøket hans
på å fly. De forteller ham hvor dum han ser ut, og for
at han ikke skal glemme det, så tar den ene snoodlen
frem et ark og en pensel, og maler et bilde av
Snoodle-Doo. De forteller ham at neste gang du vil prøve
å fly, så skal du bare ta en titt på dette bildet vi har
malt av deg, så ser du at dette er du dårlig til!
|
|
Snoodle-Doo får
bildet rullet sammen og lagt i sekken sin, så han kan
bære det med seg videre. Så går han videre.. Litt lei
seg, litt usikker og tynget av all kritikken.
Etter en stund, får han se noen vakre blomster, og får
lyst til å male et bilde av disse. Han tar frem
malesakene sine, som han fikk med seg i sekken når han
ble født. Like frimodig som første flyturen, setter han
i gang med sitt første maleri.
Straks han er ferdig å male blir han igjen omringet av
noen snoodler, som på nytt forteller ham hvor teit han
ser ut og at "maling, det får han ikke til". De gjentar
prosedyren med å male et bilde av Snoodle-Doo, som skal
minne ham på hvor dum han ser ut når han maler, og at
han aldri trenger å prøve seg på det igjen.
Snoodle-doo blir lei seg igjen, og tenker at han vil
være alene. Han setter av gårde mot et fjell i nærheten.
På veien dit, snubler han og faller i søla. Det er
straks på plass en snoodle som forteller ham akkurat
hvor dum han ser ut i søla, ved å male et bilde.
Snoodle-Doo får også dette bildet oppi sekken.
Veien opp til fjellet er bratt og lang, og sekken til Snoodle-Doo gjør ham baktung.
Når han kommer opp på fjellet, får han høre en mørk
stemme bak seg. Den fremmede ber Snoodle-Doo inn på en
kopp te. Den fremmede er interessert i å høre hva det er
som tynger Snoodle-Doo, og Snoodle-Doo viser ham
maleriene han har i sekken som forteller ham hvem han
er.
Den fremmede blir sint, og sier at de maleriene ikke
likner på Snoodle-Doo i det hele tatt. |
Han kaster maleriene på
flammene i peisen.
Den fremmede forteller at
det er han som har laget maskina som står i Snoodleberg
og "produserer" snoodler. Han forteller at han har skapt
alt som er til, til og med snoodlene.
Til slutt maler den fremmede et nytt bilde av
Snoodle-Doo på den måten han ser ham på.
Dette maleriet gir Snoodle-Doo selvtilliten tilbake, og
han skjønner at gjenstandene han hadde i sekken er
talenter som han har blitt utrusta med, og kan utvikle
til å velsigne andre snoodler med.
Vår venn putter det nye maleriet i sekken, og finner at
det ikke |
 |
gjør sekken tyngre, men
den ble faktisk lettere!
Snoodle-Doo flyr av sted, hjem til Snoodleberg for å
fortelle alle snoodlene om det han har lært; Nemlig at
Snoodle-Doo har stor verdi fordi den som har skapt ham
forteller han det!
Selvtillit og Guds svar på hvem
du er
Nå kan det godt hende at du har skjønt parallellen her!
For det første, så må jeg anbefale denne halvtimes
filmen på det varmeste! Den er helt fantastisk, og tar
opp et viktig tema om selvbilde og selvtillit. I tillegg
så går hele historien på rim! Det gjør
den bare enda bedre!
Akkurat som Snoodle-Doo, opplever de fleste av oss at
vi blir såret av andre mennesker fra tid til annen.
Snoodle-Doo fikk dette i form av malerier som han kunne
ta frem, dersom han skulle glemme hvem han var. Vi får
det kanskje i form av en negativ kommentar som noen
slenger etter oss e.l.
Noen av disse negative tinga som vi opplever, brenner
seg fast i skallen vår, og dukker opp innimellom for å
minne oss på hvor udugelige vi egentlig er. Enten det er
utseende eller personligheten vår som blir mobbet, så er
dette sår som ikke gror så lett.
Vi trenger alle å kjenne til sannheten om hensikten med
livet, og et grunnleggende spørsmål da, er "hvor kommer
jeg fra?"
Bibelen forteller at Gud har skapt deg, og formet deg
slik han vil ha deg! Du er IKKE en tilfeldighet av at to
mennesker har hatt sex, men du er derimot et skaperverk
av livets Skaper, GOD HIMSELF!
Han skapte deg for at Han ville ha noen å være sammen
med. Han vil ha noen å elske, og Han vil bli elsket
tilbake.
Men for at ekte kjærlighet skal kunne oppstå, så kreves
fullstendig frihet. Derfor skapte Gud frie mennesker som
kan velge å være sammen med Ham, eller velge å leve
livet uten Ham.
Han skapte deg med innebygde talenter som du kan bruke
og utvikle her i livet, til å ære Gud og velsigne andre,
og rett og slett ha det moro selv!
Så neste gang du blir sett ned på, mobbet for noe du er
eller gjør, prøv å tenk etter hvem som egentlig har rett
til å si hvem du er. Det må vel være Han som har mekka
deg, vel?!
Du er god nok
Gud forteller deg at du er GOD NOK, akkurat som du er i
deg selv akkurat nå. La Han fortelle deg dette, så skal
jeg love deg at du kommer til å begynne å "sveve" mer og
mer etter hvert som du skjønner mer og mer av hva dette
betyr.
Du har uendelig stor verdi i Guds øyne!
Dersom du trenger å lese mer om hele
denna pakka med Gud og Jesus, les
her!
Og dersom du har noen spørsmål til meg,
så finner du kontaktinfo nederst på sida!
|
Bibelhenvisninger:
- Salmene 139, 1-24: |
Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter
eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine
tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner
alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet
du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du
meg, du har lagt din hånd på meg. Det er for underfullt
til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte
fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der. Tar jeg
morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender,
så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg
fast. Og sier jeg: "La mørket dekke meg og lyset omkring
meg bli til natt", så er ikke mørket mørkt for deg, og
natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.
For du
har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg
takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull
vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine
ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp. Du så meg den gang jeg var
et foster, i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble
dannet før en eneste av dem var kommet. Gud, hvor høye
dine tanker er, hvor veldig summen av dem! Vil jeg telle
dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig med det, er
jeg ennå hos deg. Å Gud, om du ville drepe de onde, og
la drapsmennene vike fra meg, de som taler svikefullt om
deg og reiser seg mot deg i ondskap. Jeg hater jo dine
fiender, Herre, har avsky for dem som står deg imot. Jeg
hater dem med et grenseløst hat og holder dem for mine
fiender. Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg
og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og
led meg på evighetens vei.
|
|
tilbake |
|
|
|
espensollid.com